Scan QR-koden med mobilen og få tilgang på hele rapporten!
Hva fant vi ut?
Studien konkluderer, med stor sikkerhet, at dagens norsk-svenske ulvebestand er genetisk mest lik den finske ulvebestanden.
Den nåværende norsk-svenske ulvebestanden er genetisk ulik den bestanden som ble utryddet en gang før 1970.
Det er sannsynlig at dyr som representerer siste gjenlevende rest av den utryddede bestanden fortsatt er å finne i visse finske og svenske dyrehager.
Rapporten konkluderer at det mest sannsynlig er mindre slektskap med hund hos norsk-svenske ulver sammenlignet med de fleste andre ulver i verden.
Forskerne fant ingen holdepunkter for nylig hybridisering mellom ulver og hunder blant de ulvene som ble studert.
Norsk-svenske ulver er sterkt innavlet. Dette har trolig ført til sterk genetisk drift, som igjen har medført at norsk-svenske ulver er blitt genetisk forskjellige fra opphavsbestanden i løpet av de siste tiårene.
Genetisk drift er forandring av den genetiske sammensetningen i en populasjon som følge av tilfeldigheter og ikke et naturlig utvalg.
På den andre siden finner forskerne det rimelig å konkludere med at det er ingen unike genetiske tilpasninger i norsk-svensk ulv sammenlignet med andre ulvebestander.
