(Foto/Photo)

HVORDAN JOBBET VI?

I forskningsprosjektet samlet skogforskerne inn 459 vedprøver fra gamle, brente furutrær og stubber i et 74 km2 stort område av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat.

 (Foto/Photo)

Prøvene ble kryssdatert ved hjelp av dendrokronologi, det vil si at årringene i ukjente prøver dateres mot en gjennomsnittskronologi fra mange, allerede daterte årringserier. Dermed kan skogbrannene tidfestes og stedfestes med stor nøyaktighet, helt tilbake til 1300-tallet.

Basert på hvor i årringen brannskaden har skjedd kan forskerne også si når på året det brant.​

Ved å sammenholde de dendrokronologiske dateringene med historisk rekonstruerte klimadata og gamle, nedskrevne kilder, kan de vise hvordan klimaet og menneskers aktivitet har påvirket brannregimet i Trillemarka de siste 700 år.

 (Foto/Photo)

Hele 254 ulike skogbranner ble stedfestet på denne måten helt tilbake til Svartedauden (AD 1350). 

 (Foto/Photo)

FORSKERNE / NIBIO